Varsling: Europa sammenlignet med USA

Nytten av en anonym varslertelefon er åpenbar: flere faresignaler blir oppdaget. Det er imidlertid ikke åpenbart hvordan en varslertelefon skal opprettes som en del av integritetspolicyen, i hvert fall ikke ennå.

USA leder an når det gjelder varslertelefoner, og det betyr at den mest praktiske kunnskapen og erfaringen stammer fra USA. Leverandørene av telefonlinjene – callsentrene – er også i hovedsak plassert i USA, så de er utformet etter amerikanske prinsipper og omstendigheter. Da varslertelefoner ble standard for børsnoterte selskaper, var ikke dette noe nytt for amerikanske ansatte, da de allerede var godt kjent med dem. Men det motsatte var tilfellet for ansatte i Europa og for andre involverte parter. Selv i dag ser de på varslertelefoner som et ukjent (og uelsket) verktøy. Dette vises på den betydelige forskjellen i antall rapporter fra USA sammenlignet med Europa.

Det er rimelig å anta at det lave antallet rapporter fra Europa ikke er representativt for det faktiske antallet saker som kan rapporteres. I likhet med amerikanske ansatte, er europeiske ansatte et speilbilde av samfunnet, og det skjer også uakseptable ting i Europa. Det lave antallet rapporter tyder derfor på at det finnes mange saker som holdes skjult.

Men å kopiere den amerikanske tilnærmingen til Europa og vente på at den skal slå an, er ikke en god løsning. Vi tror ikke dette vil gjøre den interne varslertelefonen i Europa mer populær; de kulturelle forskjellene er rett og slett for store. Den europeiske tilnærmingen til varsling handler om å beskytte varsleren, om å få så mange rapporter som mulig via varslertelefonen og vektlegge det juridiske aspektet ved implementering av varslerprosedyren. USA er ikke særlig interessert i personvern og å unngå en klikkultur. På tross av dette har den ensidige tilnærmingen i sannhet nådd det europeiske kontinentet hvor det har forårsaket opprør og diskusjon. Argumentene mot å innføre varslertelefoner er godt innarbeidet og følelsesladde. Man sammenligner varslere med forrædere under andre verdenskrig, den franske revolusjonen, den spanske borgerkrigen og tidligere autoritære regimer hvor informanter ble belønnet for informasjon om motstanderne til okkupantene eller regimet. Denne motstanden viser seg hovedsakelig i bruken av personvernlover og medbestemmelseslover. Det finnes derfor et behov for å innføre en europeisk tilnærming ved oppretting av varslertelefoner, hvor personvernaspektene blir tatt med i betraktningen, medbestemmelse er godt organisert, den beskyldte også har rettigheter og, viktigst av alt, kulturelle og historiske aspekter blir respektert.

Snakk med ekspertene våre

Vil du lære mer, diskutere ideer eller dele meningene dine?

Ta kontakt

Share this page